Slik kjenner du igjen ugresset

Oversikten tar med fem vanlige plenugress med ulik vekstform. Den er en hjelp til å kjenne igjen typen, ikke en botanisk fasit. Er det mose som brer seg, har artikkelen om mose i plenen egne råd.

  • Tannete blader i rosett og gule blomster som blir til hvite frøballer

    Kan være
    Løvetann.
    Slik vokser den
    Grov pælerot som kan bli over 50 cm lang. Biter av rota kan lage nye skudd.
    Første tiltak
    Stikk opp planten med løvetannjern eller -klo og få med mest mulig av rota.

  • Brede, eggformede blader tett mot bakken, med tydelige buede nerver

    Kan være
    Groblad.
    Slik vokser den
    Flat rosett med kort rotstokk og mange røtter. Tåler tråkk svært godt.
    Første tiltak
    Stikk opp enkeltplanter med løvetannklo.

  • Tre småblad, ofte med et lyst merke, og runde, hvite blomsterhoder

    Kan være
    Hvitkløver.
    Slik vokser den
    Krypende stengler som slår rot og danner matter.
    Første tiltak
    Vurder om den kan få stå. Ellers: rak opp stenglene før du klipper, og dra ut klyngene.

  • Blad delt i tre flikete, hårete deler og blanke, gule blomster

    Kan være
    Krypsoleie.
    Slik vokser den
    Krypende stengler som slår rot. Trives i fuktig jord.
    Første tiltak
    Løft ut klyngene med en gaffel, også stenglene som har slått rot.

  • Lysere grønne gresstuer som skiller seg fra resten av plenen

    Kan være
    Tunrapp, et gras.
    Slik vokser den
    Vokser i tuer, blomstrer hele året når det ikke er frost, og tåler tråkk og kompakt jord.
    Første tiltak
    Luk enkelttuer. Større felt kan skjæres ut og repareres.

Løvetann har en lang pælerot

Løvetann har bladene i rosett, gule blomster på 3–5 cm og en hvit, besk melkesaft, ifølge Plantevernleksikonet. Rota er en grov, greinet pælerot som kan bli over 50 cm lang, og biter av rota kan lage nye skudd. En plante gir i snitt rundt 3000 frø, som sprer seg med vinden.

Både Plantevernleksikonet og Det Norske Hageselskap råder deg til å stikke opp planten med løvetannjern eller løvetannklo og få med mest mulig av rota. Løvetannen blomstrer og setter frø på noen få dager om våren, og Hageselskapet anbefaler å klippe ofte før den blomstrer.

Groblad ligger flatt og tåler tråkk

Groblad har eggformede blader i en rosett som ligger tett mot bakken, med 7–9 tydelige, buede nerver. Blomstene sitter i et langt, smalt aks. Ifølge Plantevernleksikonet tåler ingen annen plante tråkk som groblad, men i plen er den sjelden noe stort problem. Rotstokken er kort, og enkeltplanter kan lukes med løvetannklo.

Kløver og krypsoleie kryper langs bakken

Hvitkløver og krypsoleie har begge blad delt i tre og krypende stengler som slår rot, og kan forveksles. Hvitkløver har runde hoder med hvite blomster, og bladene har ofte et lyst merke, ifølge britiske Royal Horticultural Society (RHS). Krypsoleie har tredelte, flikete og hårete blad og blanke, gule blomster med fem kronblad.

Hvitkløver danner matter. Stenglene slår rot fra leddknutene, skriver Store norske leksikon. Krypsoleie vokser helst i fuktig, næringsrik jord og er verst i kyststrøk, ifølge Plantevernleksikonet, og RHS skriver at vassjuk plen gir den gode vilkår.

Mot planter som sprer seg slik, anbefaler RHS å rake over flekkene før du klipper, så stenglene løftes opp og klipperen tar dem. Klynger kan du dra ut eller løfte med en gaffel. Få med stenglene som har slått rot.

Lysere gresstuer kan være tunrapp

Tunrapp er et lysegrønt gras som vokser i tuer, og kan være ettårig eller flerårig. Den blomstrer hele året når det ikke er frost, trives på tettpakket jord og tåler tråkk bedre enn andre arter, ifølge Plantevernleksikonet. Den er særlig brysom på idretts- og lekeplasser.

Vi har ikke funnet norske råd om å fjerne tunrapp fra hageplen. Enkelttuer kan lukes. Er et større felt dominert, er det etter vår vurdering mest realistisk å skjære ut torva og reparere feltet, slik RHS beskriver for felt med mye krypsoleie.

Redskap og hullene etter lukingen

Løvetannjern og løvetannklo er laget for planter med pælerot som løvetann, og ifølge Plantevernleksikonet kan også groblad lukes med løvetannklo. Til krypende planter som kløver og krypsoleie er rive og hagegaffel mer nyttig. Klipping fjerner ikke plantene, men kan hindre at løvetann sprer frø. Annet spesialutstyr trenger du ikke.

Blir det åpne flekker etter lukingen, anbefaler RHS å så eller legge ny torv om våren eller høsten. Hageselskapet råder deg til å løsne jorda og fjerne ugresset før du sår. Hele framgangsmåten står i guiden om bare flekker.

Hvorfor kommer ugresset tilbake?

Mange typiske plenugress har dypere røtter enn gresset og kan hente vann og næring lenger ned i jorda, forklarer plenforsker Agnar Kvalbein i NIBIO. Ifølge NIBIO reduserer gjødsling og jevn vanning ofte mengden løvetann og annet ugress.

Været avgjør også hvilke arter som får overtaket. Løvetann, ryllik og kløver gjør mer av seg når sommeren er tørr, mens groblad, krypsoleie og vassarve lettere utkonkurrerer gresset når det er vått, skriver NIBIO.

Klippingen betyr mye. Skippertaksklipping, der store deler av gresslengden fjernes på én gang, fremmer ugress, skriver Hageselskapet, mens hyppig klipping som ikke er for kort, gir en fyldig gressmatte. RHS advarer mot å klippe svært kort om sommeren, fordi det svekker gresset og gir åpne flekker der ugresset får fotfeste.

Ugresset kan gi et hint om forholdene, men ikke en diagnose. Krypsoleie trives i fuktig jord, groblad tåler tråkk, og tunrapp trives på tettpakket jord. At en av dem står i plenen, beviser likevel ikke at jorda er våt eller kompakt. Se på hvor plantene står, og om det er flere tegn som peker samme vei.

Må ugresset bort?

Ikke nødvendigvis. Ugress er planter du ikke vil ha der de står, og det er opp til deg. RHS skriver at det tar tid og krefter å bli kvitt plenugress, og at det ikke er nødvendig. Hvitkløver holder seg grønn uten vanning og gjødsel, tåler tørke og gir nektar til bier, ifølge RHS. Vil du ha en jevn grasplen, må den bort. Ellers kan den få stå.

Ugressmidler i privat hage

RHS anbefaler å prøve luking først og mener det ikke er nødvendig å bruke ugressmiddel mot plenugress. Vurderer du likevel et middel, gjelder dette:

  • I privat hage kan du bare bruke hobbypreparater, altså midler for ikke-profesjonelle brukere. Det gjelder også om du har autorisasjonsbevis, skriver Mattilsynet.
  • Godkjente plantevernmidler har norsk etikett og står i Mattilsynets liste over godkjente midler. Sjekk at midlet er godkjent mot ugress i plen.
  • All bruk skal skje slik etiketten sier.
  • Eddik er godkjent som basisstoff i inntil 10 prosent styrke, men bare til flekksprøyting av små arealer langs stier, grenser, fortau og terrasser.

NIBIO påpeker at midler som virker mot løvetann, har dårlig effekt mot hvitkløver, og at tidspunktet avgjør: Når løvetannen blomstrer, er det for sent. Vi omtaler ikke enkeltmidler.