Er det brune gresset dødt?

Ofte ikke. Gresset vokser fra et punkt nede ved jordoverflaten, som amerikanske hagebruksmiljøer kaller kronen. Derfra vokser bladene opp og røttene ned. Så lenge kronen lever, kan gresset komme seg når det blir fuktigere, skriver Utah State University Extension.

I tørke visner de eldste bladene først, mens vekstpunktet står klart til å lage nye blad når det kommer regn, forklarer seniorforsker Trygve S. Aamlid i NIBIO. Gress dør sjelden av tørke i Norge. Iowa State University oppgir at engrapp og andre gressarter for kjølig klima kan ligge i dvale i fire til seks uker uten særlig skade. Bladene er da døde, men kronene og røttene lever.

Vi har ikke funnet noen enkel test som sikkert viser om en brun flekk lever. Dette kan du likevel se etter:

  • Nye grønne skudd fra bunnen etter regn eller vanning. Da lever gresset.
  • Gress som er brunt over store felt i en tørr periode. Det kan se dødt ut i ukevis og likevel komme seg.
  • Fugler som hakker, eller dyr som har gravd i plenen. Løft et stykke torv i kanten av flekken og se etter larver som har spist røttene.
  • Ingen nye skudd etter at gresset rundt har vokst en tid og fått vann. Da er flekken trolig død.

Slik leser du den brune flekken

  • Store brune eller stråfargede felt etter en tørr periode

    Sjekk
    Har det vært lite regn? Er det verst der jorda er tynn, eller over trerøtter?
    Kan tyde på
    Tørke. Bladene visner, men gresset lever som regel.
    Første steg
    Vann eller vent på regn. Hold tråkket nede, og ikke klipp gress som ikke vokser.

  • Døde flekker på humper rett etter klipping

    Sjekk
    Har klipperen tatt gresset helt ned mot jorda der?
    Kan tyde på
    For kort klipping, også kalt skalpering.
    Første steg
    Hev klippehøyden. Så på nytt der gresset er dødt.

  • Brune striper eller flekker kort tid etter gjødsling eller søl

    Sjekk
    Følger skaden sporene etter sprederen? Har det rent ut gjødsel, bensin eller olje?
    Kan tyde på
    For mye gjødsel på ett sted, eller søl.
    Første steg
    Så på nytt der gresset er dødt, og spre gjødsla jevnere neste gang.

  • Liten, rund død flekk med grønnere kant

    Sjekk
    Bruker en hund dette området?
    Kan tyde på
    Hundeurin.
    Første steg
    Vann flekken med en gang. Så på nytt hvis gresset er dødt.

  • Avbleiket eller brunt gress rett etter snøsmeltingen

    Sjekk
    Ligger gresset flatt og sammenfiltret? Lukter det tåfis eller råtne egg?
    Kan tyde på
    Snømugg, der gresset som regel lever, eller isbrann, der det dør.
    Første steg
    Rak bort dødt gress, og vent til plenen vokser før du sår.

  • Brune flekker som blir større, og fugler eller dyr som graver

    Sjekk
    Løft et stykke torv i kanten av flekken og se etter hvite, krumme larver.
    Kan tyde på
    Larver som har spist gressrøttene.
    Første steg
    Plukk larvene. Ved større angrep, grav eller fres opp den skadde delen.

  • Runde, stråfargede flekker i fuktig og kjølig vær

    Sjekk
    Er flekkene 2–50 cm, kanskje med et laksrosa belegg i kanten?
    Kan tyde på
    Soppsykdom, for eksempel microdochium-flekk.
    Første steg
    Følg med på om flekkene vokser. Sopp er vanskelig å skille sikkert fra annen skade.

  • Brunt område der jorda er våt lenge etter regn

    Sjekk
    Blir vannet stående i flekken?
    Kan tyde på
    Røttene får for lite oksygen.
    Første steg
    Finn ut hvorfor vannet ikke renner unna før du sår på nytt.

Brune felt etter tørke

Tørke gir uregelmessige brune felt, ifølge britiske Royal Horticultural Society (RHS), ofte verst der trerøtter går under plenen. Sandjord og grunnlendt jord tørker ut raskere enn leirjord, skriver NIBIO.

En plen i tørke mister spensten og tåler lite slitasje, sier Aamlid, og det er ingen vits i å klippe gress som ikke vokser. Iowa State University fraråder både mye tråkk på plen i dvale, fordi det kan skade kronene, og gjødsling om sommeren. Det Norske Hageselskap anbefaler å la plenen stå så høy som mulig når det er tørt.

Vil du vanne, anbefaler NIBIO maks 12 mm per gang, to ganger i uken. Du kan også vente på regn.

Flekken kom etter klipping

Døde flekker på forhøyninger rett etter klipping kommer ofte av at klipperen har tatt gresset helt ned, skriver RHS. Det kalles skalpering. Hev klippehøyden og jevn ut humpene, så klipperen tar likt over hele plenen. Hageselskapet oppgir 3,5–4 cm som klippehøyde i vekstsesongen.

Er det bladtuppene som er brune og frynsete, kan kniven være sløv. En sløv kniv river opp tuppene i stedet for å kutte dem. Cornell University anbefaler å slipe kniven minst én gang i sesongen, og ellers når du ser slike tupper.

Brune flekker etter gjødsel, urin eller søl

For mye gjødsel på ett sted gir brune striper eller flekker kort tid etter gjødsling, ifølge RHS. Stripene kommer ofte der sprederen har overlappet, og flekkene der du har snudd, stoppet eller sølt, skriver Washington State University. Bensin og olje dreper også gress, så RHS anbefaler å fylle drivstoff og sjekke oljen et annet sted enn på plenen.

Små, runde døde flekker med en kant av friskt, grønt gress kommer ofte av hundeurin. RHS anbefaler å vanne flekken med en gang. Mer om gjødsel og hundeurin står i guiden om gule flekker i plenen.

Brune områder etter vinteren

Etter snøsmeltingen kan to skader se like ut, men ende ulikt. Ved snømugg dør bladene, men vekstpunktet lever, og det kommer nye blad hvis du gir plantene litt tid, sier plenforsker Agnar Kvalbein i NIBIO. Plantevernleksikonet beskriver snømugg som avbleiket, sammenfiltret gress som ligger flatt mot jorda, ofte med et svakt rosa soppbelegg.

Isbrann er verre. Under isen dør gresset av oksygenmangel og av giftstoffer som bakterier i jorda lager, og det lukter tåfis eller råtne egg. Rak bort dødt gress og løv, så resten av plenen får lys. Ifølge NIBIO blir det ikke fart i veksten før jordtemperaturen er over 6–8 grader, så vent med å dømme flekken til plenen rundt har begynt å vokse.

Flekken blir større

Døde flekker som sprer seg raskt, gjerne mens fugler hakker i plenen, tyder på larver som spiser gressrøttene, skriver RHS, som nevner både oldenborrelarver og stankelbeinlarver.

Larvene til hageoldenborren kan spise opp røttene på enkelte steder, forklarer forsker Nina Johansen i NIBIO. Ser du vissent gress, fugler som hakker eller at plenen er gravd opp, bør du se etter larver i jorda. Større fugler og grevling kan grave i plenen etter dem og gjøre skaden verre. RHS beskriver oldenborrelarvene som hvite og krumme, opptil 18 mm lange.

Ved større angrep råder Johansen deg til å grave eller frese opp den ødelagte delen og plukke larvene. Kjemiske midler kan ikke brukes mot dem, fordi de ligger beskyttet nede i jorda. Plantevernleksikonet regner myrstankelbein som skadedyr i grasarealer i landbruket, særlig på fuktig, moldrik jord, men beskriver ikke skaden på plen.

Sopp kan også gi flekker som vokser. Microdochium-flekk gir runde felt på 2–50 cm med stråfarget, dødt gress, særlig i fuktig og kjølig vær, og det kan komme et laksrosa belegg i kanten, ifølge Plantevernleksikonet. Soppflekker er vanskelige å skille sikkert fra annen skade.

Når jorda er våt under flekken

Blir vannet stående etter regn, får røttene ikke oksygen, og gresset kan drukne, skriver Hageselskapet. Nytt frø løser lite før vannet renner unna. Våt jord gir også mose gode vilkår, og i artikkelen om mose i plenen står mer om drenering og dressing.

Når bør du så på nytt?

Når du vet at gresset ikke kommer tilbake. Etter tørke og snømugg kommer det ofte nye skudd når forholdene bedres, så der lønner det seg å vente. Etter isbrann, larveangrep, søl eller mye gjødsel på ett sted er det større sjanse for at flekken er død.

Etter oldenborrelarver anbefaler RHS å reparere midt på eller sent på våren, når larvene har gått dypere ned i jorda for å forpuppe seg. Rak bort det døde gresset før du sår, og se i plenkalenderen når det passer å så der du bor.