Finn problemet først
Lufting, vertikalskjæring og toppdressing blir ofte nevnt sammen, men de løser ulike problemer. Oversikten viser hva som passer til hva.
Jorda er hard og tett, eller vannet blir stående etter regn
- Aktuelt tiltak
- Lufting, helst med hule pigger som tar ut jordplugger.
- Hva det gjør
- Løser opp pakket jord, så luft og vann kommer lettere ned til røttene.
Et tykt lag dødt plantemateriale ligger mellom gresset og jorda
- Aktuelt tiltak
- Vertikalskjæring, eller kraftig raking på en liten plen.
- Hva det gjør
- Arbeider i overflaten og river ut filt og mose.
Plenen er ujevn, eller jordlaget er tynt og hardt
- Aktuelt tiltak
- Toppdressing.
- Hva det gjør
- Et tynt lag humusrik sandjord jevner ut dumper og gjør jordlaget tykkere og mer drenerende.
Plenen er full av mose
- Aktuelt tiltak
- Finn årsaken først.
- Hva det gjør
- Rive eller mosefjerner gir gresset plass, men alene gir det kortvarig effekt.
Plenen vokser jevnt, uten mose eller vannansamlinger
- Aktuelt tiltak
- Ingen av delene.
- Hva det gjør
- Da er det lite som tyder på at plenen trenger lufting eller vertikalskjæring.
Trenger plenen lufting?
Bare hvis jorda er kompakt. Det viser seg ofte som mose, ugress og dårlig vekst. Det Norske Hageselskap skriver at mose vanligvis er et tegn på at jorda er kompakt, kanskje også sur, næringsfattig og våt. Ifølge plenforsker Agnar Kvalbein i NIBIO tar ugress med «tun» i navnet over der jorda er så hardtråkket og tett at vanlig plengress sliter. Blir vannet stående etter regn, kan røttene mangle oksygen, og gresset kan drukne, skriver Hageselskapet.
Clemson University beskriver en enkel sjekk: Stikk en skrutrekker ned i jorda mens den er fuktig. Går den lett ned, trenger plenen trolig ikke lufting. Er det tungt, kan den trenge det. Tørr jord er også hard å stikke i, så i tørt vær sier testen lite. Se den som en pekepinn, ikke som en diagnose.
Hvor ofte du bør lufte, er kildene ikke enige om. RHS mener at hvert andre eller tredje år holder for de fleste plener. Iowa State University anbefaler én gang i året på veldrenert jord med lite tråkk, og to ganger på tung leirjord eller der det er mye tråkk. De norske kildene vi har lest, gir ingen fast hyppighet. Vokser plenen godt uten mose eller vannansamlinger, er det etter vår vurdering ingen grunn til å lufte bare fordi det er vår.
Lufting eller vertikalskjæring?
Lufting arbeider nede i jorda. Ved kjernelufting tar hule pigger ut små jordplugger. Ifølge Iowa State løser det opp kompakt jord og gjør det lettere for vann og næring å bevege seg i jorda. RHS anbefaler hule pigger på leirjord og vassjuk jord, fordi hullene blir bredere og slipper mer luft og fuktighet ned til røttene.
Om massive pigger er kildene uenige. RHS nevner hull med en greip som den enkleste løsningen, og Kansas State University skriver at massive pigger kan løse opp pakket jord. Iowa State fraråder derimot pigger som bare stikker hull, fordi de presser jorda sammen.
Vertikalskjæring arbeider i overflaten. Maskinen har roterende kniver eller fjærtinder som river ut filt, forklarer Kansas State. Filt er laget av levende og dødt plantemateriale mellom det grønne gresset og jordoverflaten. På en liten plen kan du gjøre det samme med en løvrive med fjærtinder, skriver RHS.
Litt filt er normalt. Kansas State regner et lag tynnere enn rundt 1 cm som lite bekymringsfullt, eller rundt 0,5 cm på kald, tung jord. Penn State skriver at mer enn rundt 2,5 cm vanligvis gir problemer. Vil du se hvor tykt laget er, kan du skjære ut en liten plugg med kniv noen steder i plenen.
Navnene på maskinene er ikke entydige. I NIBIOs råd mot mose står motorisert plenlufter og mosefjerner som alternativer til plenriva. Se derfor på hva maskinen gjør: Tar den ut plugger eller stikker hull i jorda, lufter den. River den i overflaten, er det vertikalskjæring.
Når bør du lufte eller vertikalskjære?
Når gresset vokser godt og rekker å komme seg. Lufting bør gjøres i perioder med aktiv vekst, skriver Kansas State, og Clemson anbefaler minst fire uker med godt vekstvær etterpå.
For mosekur med rive eller mosefjerner foreslår NIBIO juni eller august, mens gresset vokser godt. Penn State og Kansas State anbefaler sensommer og tidlig høst for å fjerne filt. Etter vår vurdering bør du i Norge gjøre det så tidlig at gresset har flere uker med vekst igjen før vinteren. Når veksten stopper der du bor, ser du i plenkalenderen.
Om våren må plenen ha tørket opp før du river i den. Ellers skader du jordstrukturen og river opp plantene med røttene, skriver Hageselskapet.
Når bør du la være?
- I tørke og varme. Penn State fraråder å fjerne filt når gresset er svakt eller stresset av varme eller tørke, og Iowa State fraråder lufting i tørr jord. Hva du gjør mens det er tørt, står i guiden om tørkeskader.
- Når jorda er våt. Lufter du våt jord, blir den bare mer pakket, advarer Clemson.
- Når gresset ikke vokser. Da gror hullene og de oppskrapte partiene ikke igjen.
Slik lufter du plenen
- 1
Vent på fuktig jord
Jorda bør være fuktig, verken tørr eller våt, skriver Iowa State. Kleber jorda til skoene, bør du vente til den har tørket litt, råder Clemson.
- 2
Lag hullene
Med en greip anbefaler RHS 10–15 cm mellom hvert sett med hull og så dypt du kommer. Med hule pigger bør pluggene ifølge Iowa State være knapt 2 cm tykke og rundt 7–8 cm lange.
- 3
La jordpluggene ligge
Kansas State anbefaler å la pluggene tørke på plenen og deretter smuldre dem og spre dem utover. Clemson skriver at regn og tråkk bryter dem ned.
- 4
Dress hullene
Ifølge RHS er toppdressing neste steg etter luftingen. Blandingen fyller hullene, og RHS oppgir 2–3 kg per kvadratmeter. Mer om materiale og lagtykkelse står lenger ned.
- 5
Vent med å så over hele plenen
Sår du rett etter luftingen, spirer frøene i hullene bedre enn frøene mellom dem, og plenen kan bli flekkete, skriver Clemson. De anbefaler å la hullene gro i omtrent en måned før du sår.
Slik vertikalskjærer du
Arbeid først i én retning og deretter på tvers, skriver RHS. Plenen kan se flekkete og ujevn ut etterpå, men den kommer seg. Ta likevel ikke for hardt i. Fjerner du for mye, kan plenen bli svært tynn, advarer Penn State. Kansas State påpeker at mye levende gress kan bli dratt opp der røttene vokser i et tykt filtlag.
Hva er toppdressing?
Toppdressing er å spre et tynt lag jord over plenen. Hageselskapet beskriver det som et tiltak når jorda er tett og hard, ujevn eller gresset vokser dårlig av andre grunner. Dressingen gjør jordlaget tykkere og mer drenerende fra toppen og fyller igjen dumper. Clemson skriver at toppdressing ofte kombineres med lufting.
Hageselskapet nevner humusrik sandjord og kompostjord blandet med sand. Clemson fraråder ren sand hvis jorda i plenen ikke er sandjord, og anbefaler et materiale som ligner jorda du har.
Over plenen skal laget være tynt. Clemson anbefaler maks drøyt 1 cm om gangen, raket lett og jevnt utover så massen siler ned mellom gresstråene. I dumper kan laget være tykkere: Gresset vokser gjennom inntil 4–5 cm, skriver Hageselskapet. Blir det tykkere, må du blande gressfrø i dressingen.
Toppdressing kan gjøres både seint på høsten og tidlig om våren, ifølge Hageselskapet, men vanligvis gir det best resultat i tilvekstperioden før første klipping. Det bør ikke gjøres i en tørr høysommer.
Lufting, mose og ettersåing
Lufting og vertikalskjæring kan være en del av løsningen mot mose, men ingen av dem er en kur alene. RHS skriver at lufting og toppdressing løser opp pakket jord og bedrer dreneringen. Om mosen kommer tilbake, avhenger også av lys, fuktighet, næring og klipping. NIBIOs mosekur kombinerer rive eller mosefjerner med litt ekstra gjødsel og høyere klippehøyde. Hvordan du finner årsaken, står i artikkelen om mose i plenen.
Har mosefjerningen laget store hull, anbefaler NIBIO å så inn frø i åpningene. Slik gjør du det, står i guiden om bare flekker.